Vi er visuelle dyr

70 prosent av sansereseptorene våre sitter i øynene. Et tidels sekund er alt vi trenger for å oppfatte en visuell scene, enten det er et bilde på en utstilling eller vi runder et gatehjørne i en ukjent by. Det tar oss 150 millisekund å oppfatte et symbol, og ytterligere 100 millisekund å tolke det. Ett bilde sier ikke bare mer enn tusen ord, det sier det tusen ganger raskere.

Det er naturlig for oss å tolke visuelt innhold, fordi jeger/sanker-hjernen vår elsker det. Vår kultur er hektisk og visuell, men sånn har det ikke alltid vært. Mange av oss ble født inn i en verden der ordene regjerte: Prestene prekte, lærerne skrev på tavla med stor autoritet og politikerne snakket høytidelig uten å avbryte hverandre (de var menn, de røkte pipe, og kvinnene tiet i forsamlingen). Ordet var hellig. Skriftkulturen var også en visuell kultur, for vi leser med øynene - men skriften som står alene er langsom, enveis ? den krever stillhet og konsentrasjon.

Information overload

Så kom -Pling!- informasjonsrevolusjonen. Vi fikk mangfold i eteren og forventninger til Moores law, som dikterte at datamaskinens prosessorkraft fordoblet seg hver 18. måned. Hver dag håndterer vi 5 ganger mer tekstlig informasjon enn vi gjorde i 1986. Det påvirker hvordan vi leser. For å overleve i informasjonsjungelen er vi blitt mye flinkere til å skumme og filtrere. Vi sluker overskrifter, og scanner ingresser på evig bærtur i en uendelig moltesesong.

Slik vi er blitt: Informasjonsmennesket er en koffeindrevet duracell-kanin med konsentrasjonsvansker og kort lunte. Det strener selvfornøyd forbi bladhyller, bokhandlere og bibliotek. Dette mennesket blir nemlig oppdatert automagisk, ved hjelp av såkalte apps.

Hva skal man gjøre for å holde på oppmerksomheten til en sånn ufyselig skikkelse?

Grafiske designere kan mer enn å uniformere merkevarer og organisasjoner. De siste årene har det vokst frem en sjanger som kombinerer tekst og grafiske virkemidler - infografikk. Det er egentlig kartet, og særlig det moderne t-banekartet - som er stamfaren til infografikken. Presis og nedstrippet visualisering av kompleks informasjon slik at den kan fordøyes øyeblikkelig ? og gi kjappe og gode avgjørelser (hvor må jeg bytte fra bane A til bane B for å komme til C?). Infografikken tilfredsstiller det flakkende, rastløse blikket til informasjonsjegeren.

Det kan også være den våte drømmen til den som vil formidle sitt budskap: Ta vekk all støyen, alt uvesentlig, kom til poenget - på en catchy, sexy og morsom måte, slik at alle husker det, og kan gjenfortelle det ved kaffemaskinen, og få alle der til å korse seg og humre gjenkjennende.

Nå forteller ingen vitser lenger, men vi liker jo fortsatt å få andre til å le. I stedet kan vi finne på å dele diagrammer som dette på sosiale medier:

santa-venn-diagram

illustrasjon: Stephen Wildish

Let the dataset change your mindset (sitat: Hans Rosling)

Så, er infografikk bare visuell fast food ? uten substans eller nevneverdig næringsinnhold? Det var et retorisk spørsmål, så svaret er nødvendigvis nei.

En av infografikkens pionerer var Florence Nightingale som hadde sett forferdelige tilstander ved de britiske feltsykehusene under Krimkrigen (1853-1856). Sykdommer florerte og det var mangel på alt. Med svært enkle midler kunne forholdene bedres radikalt, men da måtte hun klare å formidle dette til lederskapet i imperiet. Hun var livredd for at vanlig statistikk i tabeller bare kom til å få dronning Victoria til å duppe av, så hun brukte god tid på å lage krystallklare visuelle framstillinger av dødeligheten blant soldatene, måned for måned. Figurene viste tydelig at dødsratene gikk ned proporsjonalt med nærhet til feltsykehus og helsepersonell. Den korte historien er at dronning Victoria kvapp til, Florence Nightingale fikk sine bevilgninger og dermed også en plass i verdenshistorien.

For Florence, og alle etter henne som vil lage god infografikk - handler det om tilgang til og interesse for rådata. Rådata, enten det er salgsstatistikk eller brukerhistorie, har historier å fortelle for den som orker å grave dem frem. La oss kalle disse heltene datadetektiver. Alle virksomheter i vår tid har rådata om seg selv og sitt felt i et sånt omfang at det er til å bli svimmel av. Utfordringen for datadetektiven er å hente ut og finne de gode og overraskende historiene. Et eksempel under:

volcano

illustrasjon: David McCandless

David McCandless' figur viser at vi på Island i 2010 fikk verdens første klimanøytrale vulkanutbrudd. Årsaken er at de ca 20.000 kansellerte avgangene sparte atmosfæren for 206.465 tonn med CO2-utslipp. På en dag!

God design handler om å løse problemer (ikke utfordringer) på en elegant og intelligent måte. Informasjonsalderen byr på enorme muligheter for oss som jobber med å visualisere data. Javisst, datamengdene er overveldende, men verktøyene vi har for å filtrere og fokusere er tilsvarende kraftfulle. Svarene på de fremtidige oppgavene våre kan være dynamiske, interaktive og skalerbare. Gudene vet, kanskje de til og med lyser i mørket. Men regelen nå er den samme som den Florence intuitivt forsto:

For den som navigerer i en grå jungel av informasjon er det å komme over en god visualisering det samme som å snuble over en lysning med fossefall og lerkesang.

Vi prøver å forene det nakne øyets språk - former og farger, med det mentale språket ? ord, syntaks, tall og funksjoner. Og hver gang vi klarer det jubler det litt - i hjernen.

Opprettet 15.08.2018, oppdatert 12.09.2018

Visuell identitet  - hvorfor bry seg?

En visuell identitet rommer alt en bedrift står for og vil formidle til kundene sine. Da spiller også papiret en viktig rolle.

Les mer
Årsrapporten - vårens vakreste eventyr

Nå er tiden kommet for å sette i gang arbeidet med å planlegge arbeidet med et av årets viktige kommunikasjonskanaler - årsrapporten. Ikke tenk at dette er årets pliktløp, men årets mulighet til å...

Les mer
O_oktan_neg

VIL DU VITE MER?

KONTAKT OSS